Hva er skadene som følge av misligheter?

Økonomisk kriminalitet og misligheter er en trussel mot enkeltpersoner, private foretak, offentlig virksomhet og organisasjoner. De færreste tilfellene avsløres. Manglende kunnskap til å forstå faresignaler, tolke indikasjoner eller forstå hvordan mistanken kan avdekkes, fører ofte til at skadevirkningene øker.

Hva er skadevirkningene?

Skadevirkningene av misligheter er først og fremst de direkte økonomiske tapene som skyldes handlingene. En ansatt som stjeler noe av verdi fra arbeidsplassen, fører til at verdigjenstanden må erstattes. Ansatte som stjeler forretningshemmeligheter og inngår samarbeid med en konkurrent påfører arbeidsgiver tap. Konkurrenten kan utnytte kunnskapen i konkurranse med den ansattes arbeidsgiver, og påføre denne vesentlig tap av inntekter og konkurransekraft. Misligheter som involverer korrupsjon kan påføre virksomheten straffeansvar og tap av omdømme. Slike handlinger kan lede til at kundene flykter.

I tillegg til de økonomiske skadevirkningene som direkte eller indirekte skyldes misligheter, er det åpenbare menneskelige kostnader. Ledere og medarbeidere som avsløres for misligheter skaper ofte sjokkbølger i organisasjonen, blant kunder og samarbeidspartnere. Tillitssvikten kan lede til splittelser i organisasjonen og føre til svært krevende arbeidsforhold på alle nivå i organisasjonen. Det er ikke uvanlig at slike saker leder til at dyktige ansatte slutter og at det blir vanskelig å rekruttere gode erstattere for disse.

Nedenfor beskrives noen av de funn som fremgår av årelange undersøkelser om misligheter fra ACFE (Report to the nations). Kunnskap om slike skadevirkninger kan motivere oss til å gjennomføre tiltak som beskytter virksomheten mot misligheter.

Hvor store er de økonomiske tapene?

For 22 % av virksomhetene som opplevde misligheter var de økonomiske tapene beregnet til kr 7,5 millioner eller mer, og for 20 % av virksomhetene var de økonomiske tapene lavere enn kr 1,5 millioner.

De økonomiske skadevirkningene i selskapene var vesentlig større dersom flere gjerningspersoner samarbeidet om handlingene. I de aller fleste tilfellene ble det aldri tilbakebetalt eller dekket noe av det økonomiske tapet fra handlingene.

Private foretak står for 42 % av sakene om misligheter og de største økonomiske tapene. Organisasjoner og offentlig sektor står for henholdsvis 9 % og 16 % av sakene om misligheter.

Virksomheter med færre enn 100 ansatte står for 28 % av sakene. Det er her de største økonomiske tapene oppstår. Disse foretakene taper dobbelt så mye enn andre foretak i snitt. Organisasjoner med flere enn 10,000 ansatte står for 24 % av sakene.

Undersøkelsene viser at det også er forskjeller i hvilke typer av misligheter foretak med færre enn 100 ansatte opplever, sammenlignet med større foretak.