Rapport: Hva hindrer politiets etterforskning av korrupsjonssaker?

Noen hovedfunn:

• Det er store geografiske forskjeller på hvor i landet det er risiko for å bli etterforsket for korrupsjon.

• Inntrykket er at oppklaring av korrupsjonssaker er avhengig av hvilket politidistrikt som etterforsker saken. 

• Det er tilfeldig hvilke korrupsjonssaker som etterforskes
  • Det er f.eks. høyt antall saker som gjelder korrupsjonsetterforskning av byggesaker i enkelte politidistrikt, men ikke i andre distrikt.

• Det er behov for bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder i korrupsjonsetterforskning – sammenlignet med andre økonomiske straffesaker fordi:
  • det sjelden finnes skriftlige bevis for avtaler som innebærer korrupsjon,
  • sideavtaler holdes skjult,
  • det ikke er noen fornærmede som kan gi politiet informasjon om hendelsesforløp,
  • vitner står i tilknytningsforhold til hverandre eller selv er del av korrupsjonshandlingen,
  • det er få informanter eller kilder som vil gi politiet informasjon,
  • det er krevende å avsløre de faktiske forholdene. 

• Momenter av betydning for oppklaring av mistanke om korrupsjon:
  • Korrupsjonsetterforskning – krever tilstrekkelig ressursbruk på et tidlig tidspunkt av etterforskningen.
  • Etterforskningsledelsen – har sannsynligvis stor betydning for resultatet av etterforskningen.
  • Organisering av arbeidet og samarbeid mellom påtale og etterforskere har betydning for resultatet (bl.a. ved valg av tema, metode og strategi). 
  • Stabilitet og kontinuitet er viktig (dvs. forhindre utlån eller flytting av ressurser under etterforskning til andre politioppgaver)

• Statsadvokatenes rolle – der bruk av etterforskningsmetoder, prosessuelle problemstillinger, personangrep på enkeltpersoner i påtalemyndigheten skaper uvante utfordringer for lokal statsadvokat/statsadvokatembete.

Last ned rapporten her.