Hvitvasking – kravet til årsakssammenheng mellom utbyttet og den straffbare handlingen

For mange rapporteringspliktige foretak er det risikoen for sanksjoner etter hvitvaskingsloven som vekker størst bekymring. Mange rapporteringspliktige foretak overser derimot risikoen for at deres egen befatning med utbyttet kan rammes av straffelovens bestemmelser om hvitvasking. Straffeforfølgelse av foretaket eller enkeltpersoner i foretaket for brudd på straffelovens bestemmelser om hvitvasking kan få alvorlige personlige konsekvenser og risiko for omdømmet.

I denne artikkelen redegjør vi for ett av de sentrale vilkårene for å kunne dømmes for hvitvasking etter straffeloven; kravet om årsakssammenheng mellom utbyttet og den bakenforliggende straffbare handlingen (primærlovbruddet).

Straffelovens bestemmelser om hvitvasking, selvvasking og heleri (omtales i felleskap som hvitvasking) rammer alle personer og foretak som på ulike måter er i befatning med et «utbytte av en straffbar handling». I dette ligger det et krav om at «utbyttet» må være et resultat av «den straffbare handlingen». Sagt med andre ord må det foreligge en årsakssammenheng mellom utbytte og det som ofte kalles primærlovbruddet.

Hvor nær sammenheng må det være mellom utbyttet og det bakenforliggende straffbare forholdet (primærlovbruddet), for at straffelovens bestemmelser om hvitvasking kommer til anvendelse?

Utgangspunktet

Den kriminelles hensikt med hvitvasking er som regel å introdusere og benytte illegale midler i den legale økonomien. Etter hvert som tiden går, og de illegale midlene har sirkulert i den legale økonomien, vil illegale midler og legale midler være sammenblandet på en slik måte at det ikke lengre er mulig å skille disse fra hverandre. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) anslår at mellom 2 og 5 prosent av verdens BNP årlig er gjenstand for hvitvasking. Det er således stor risiko for at vi alle, fra tid til annen, er i befatning med midler som stammer fra kriminalitet. På et tidspunkt blir det derfor urimelig om man skulle straffe alle som er i befatning med midler som stammer fra en straffbar handling. Dette er også bakgrunnen for at bestemmelsene i straffeloven oppstiller et krav om årsakssammenheng mellom utbyttet og den straffbare handlingen, for at personen som er i befatning med slike midler skal kunne straffes for hvitvasking.

Det er vanskelig å si noe helt generelt om når årsakssammenhengen mellom utbyttet og primærlovbruddet er brutt. Faktisk årsakssammenheng er en forutsetning, men i seg selv ikke alltid tilstrekkelig. Som vi skal se nedenfor skal det imidlertid mye til før årsakssammenhengen brytes. Før vi ser nærmere på momenter som kan være avgjørende ved en slik vurdering, redegjøres det nærmere for noen typetilfeller der årsakssammenhengen ikke er brutt.

Konkretisering av primærlovbruddet

Det er ikke noe krav om at den straffbare handlingen som utbyttet stammer fra må konkretiseres. Det kan idømmes straff for hvitvasking selv om den som har begått handlingen var ukjent med hvilke ulovlige handlinger utbyttet stammet fra. Sagt på en annen måte eksisterer det en årsakssammenheng mellom utbyttet og primærlovbruddet, selv om man ikke kan identifisere den konkrete straffbare handlingen utbyttet stammer fra.

Manglende jurisdiksjon over primærlovbruddet

Hvitvasking er et internasjonalt fenomen som strekker seg over landegrensene. Det vil derfor være urimelig om utbyttet fra en straffbar handling som er begått i et annet land, straffefritt kan hvitvaskes i Norge. Som følge av dette eksisterer det årsakssammenheng mellom utbyttet og primærlovbruddet, selv om det bakenforliggende straffbare forholdet ikke er begått i Norge. Dette gjelder også selv om Norge mangler jurisdiksjon over primærlovbruddet og således ikke kan straffeforfølge noen for den aktuelle forbrytelsen i det landet utbyttet er generert.

Foreldet primærlovbrudd

Den bakenforliggende straffbare handlingen (primærlovbruddet) vil før eller senere foreldes. En person som har befatning med utbyttet kan fortsatt straffes for hvitvasking selv om det ikke lenger er mulig å straffeforfølge noen for primærlovbruddet. Det eksisterer årsakssammenheng mellom utbyttet og den bakenforliggende straffbare handlingen, selv om primærlovbruddet er foreldet. Den som er i befatning med et ransutbytte, kan derfor straffes for hvitvasking selv om selve ranet er foreldet.

Utilregnelig primærforbryter

I utgangspunktet forutsettes det at handlinger bare er straffbare dersom den er begått av en gjerningsmann som er tilregnelig. Teknisk sett stammer derfor ikke utbyttet fra en «straffbar handling» dersom vedkommende som begikk primærlovbruddet er utilregnelig. En person som er i befatning med slike midler, kan likevel straffes for hvitvasking, selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet. Trolig må det samme gjelde dersom primærlovbruddet er begått av en person under den kriminelle lavalder.

Surrogatutbytte

Gjenstander, fordringer eller tjenester som trer i stedet for utbyttet av en straffbar handling, er likestilt med utbytte. Dette omtales gjerne som «surrogatutbytte».

Et eksempel på et slik surrogatutbytte kan være penger den kriminelle har mottatt etter å ha solgt en stjålet bil, eller penger en person har mottatt etter å ha solgt data vedkommende har stjålet etter et hacking-angrep. Et annet eksempel er forsikringsutbetaling for skade på en båt som opprinnelig var stjålet fra rette eier. Det eksisterer med andre ord fortsatt en årsakssammenheng mellom utbyttet og den bakenforliggende straffbare handlingen, selv om de illegale midlene er byttet ut eller gjort om fra et formuesgode til et annet.

Kjedehvitvasking

Hvitvasking foregår normalt i flere ledd – også kalt «kjedehvitvasking». Midler som stammer fra salg av narkotika kan settes inn på en bankkonto. Deretter kan midlene brukes til å kjøpe og pusse opp et hus. Når huset selges med overskudd, er deler av midlene som stammer fra den straffbare handlingen (primærlovbruddet) del av salgsoppgjøret. Utbyttet trenger ikke stamme direkte fra primærlovbruddet for at årsakssammenhengen skal være intakt. Det er fortsatt årsakssammenheng mellom utbyttet og den straffbare handlingen, selv om de illegale midlene har vært hvitvasket i flere ledd slik eksempelet viser.

Når er årsakssammenhengen brutt?

Som typetilfellene over viser, skal det normalt mye til for at årsakssammenhengen mellom utbyttet og den bakenforliggende straffbare handlingen (primærlovbruddet) er brutt. Momenter som har betydning ved denne vurderingen er blant annet graden av kjennskap vedkommende har til primærlovbruddet, nærhet i tid mellom befatningen med utbyttet og primærlovbruddet, og nærhet i sammenheng mellom befatningen med utbyttet og primærlovbruddet. Jo mer straffverdig den etterfølgende befatningen er, jo mer nærliggende er det å anse den som hvitvasking.

Forholdet til undersøkelsesplikten i hvitvaskingsloven

Rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven, har plikt til å gjennomføre nærmere undersøkelser dersom det avdekkes «forhold som kan indikere» at midler har tilknytning til hvitvasking. Dersom det etter slike undersøkelser er «forhold som gir grunnlag for mistanke» om hvitvasking, skal dette rapporteres til ØKOKRIM.

Terskelen for når rapporteringspliktige foretak skal gjennomføre undersøkelser og rapportere forholdene til ØKOKRIM er et annet spørsmål enn vilkåret om årsakssammenheng mellom utbyttet og primærlovbruddet. Men, det er imidlertid verdt å merke seg at rapporteringspliktige ikke kan la være å rapportere om mistenkelige transaksjoner eller aktiviteter, som følge av manglende kunnskap om midlenes opprinnelse. Den rapporteringspliktige kan heller ikke la være å rapportere om forhold fordi man ikke kjenner til hvilke konkrete lovbrudd utbyttet stammer fra, at lovbruddet er begått i utlandet, er foreldet eller begått av en utilregnelig gjerningsperson, at midlene ikke lenger er de samme som opprinnelig ble generert av den straffbare handlingen, eller at andre har hatt befatning med utbyttet før den aktuelle rapporteringspliktige.