44 – Finansielle sanksjoner: Oppdatert veiledning om frysbestemmelsene

Fredrik B. GRIMSTAD: Hei og velkommen til Økrimpodden. Vi har tidligere i podcasten snakket en del om sanksjoner og nå har vi vært så heldige å få med Utenriksdepartementet. Fra Utenriksdepartementet så stiller folkerettsrådgiver Therese Simpson Johansen, velkommen. 

Therese Simpson JOHANSEN: Takk for det, takk for det. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. 

GRIMSTAD: Kan ikke du begynne å fortelle om hvilken rolle Utenriksdepartementet har i dette sanksjonsregimet? 

JOHANSEN: Jo, det kan jeg godt. Utenriksdepartementet, vi er da såkalt regelverks-eier. Det er vi som er ansvarlige for å gjennomføre sanksjonene i norsk rett.

GRIMSTAD: Mange som lytter til denne podcasten har nok noe ulik erfaring med sanksjonsregelverket og hva det er. En del jobber i rapporteringspliktige foretak, men som vi vet så gjelder jo også sanksjonsloven for alle norske virksomheter og borgere. Hvis vi begynner litt fra start, hva er egentlig sanksjoner? 

JOHANSEN: Jo, altså sanksjoner er jo et ikke-militært sikkerhets- og utenrikspolitiske virkemiddel, og det er en integrert del av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk, og et veldig viktig verktøy for oss. Formålet med sanksjoner er å påvirke uønska atferd. Vi prøver å gi insentiver eller fremtvinge endring, enten ved å gi økonomiske insentiver for at de skal endre sin atferd, eller begrense da de listeførtes økonomiske evne og tilgang til penger til å begå de handlingene som vi ønsker å påvirke. Vi har veldig mange forskjellige typer sanksjoner. Vi har våpenembargoer, vi har reiserestriksjoner, vi har import- og eksportforbud. Men den frysveilederen vi skal snakke om her i dag, er begrenset til de såkalte frysbestemmelsene, som er en underkategori igjen av de finansielle økonomiske sanksjonene. 

GRIMSTAD: I dag (30.06.2023) har dere publisert en ny frysveileder. Den forrige var fra 2018, og da så sanksjonsregelverket veldig annerledes ut, vil jeg si. Hva er den nye frysveilederen? Hva er det som står i den? 

JOHANSEN: Den aller første versjonen av frysveilederen kom i 2016, og så ble den oppdatert i 2018. Nå, når vi skriver 2023, så har vi fått en ny sanksjonslov på plass fra 2020-2021, og ikke minst sett en eksplosiv økning i bruken av sanksjoner. Og da tenker jeg særlig på sanksjonene mot Russland, som er historiske, omfattende, og treffer norske aktører i en helt annen bredde og omfang enn det vi har sett tidligere. Så da tenkte vi at nå er det på tide å få oppdatert den Frysveilederen. 

GRIMSTAD: Den skal da gi veiledning til foretak hvordan de jobber med frys av midler. 

JOHANSEN: Ja, det stemmer. 

GRIMSTAD: Hvordan er denne veilederen bygget opp? 

Therese Simpson Johansen: Den består av to deler. Det er først en del 1 som gir en grunnleggende innføring i frysbestemmelsene. Det er på et temmelig overordnet og generelt nivå. Og så har vi en del 2 som er en FAQ, ofte spilte spørsmål og svar. Denne delen kommer til å være mye mer dynamisk og utvikle seg over tid enn det vi har sett fram til nå. Vi ser et stort behov for å komme med veiledning på konkrete spørsmål hyppigere og mens det pågår, mens vi får nye spørsmål. 

Fredrik B. Grimstad: Hvor ofte forventer dere å oppdatere den FAQ-en? 

Therese Simpson Johansen: Det vil være fortløpende ved behov. Og da tenker vi at den del 1 skal ligge fast. Den vil forhåpentligvis være dekkende i lengre tid fremover, men så vil vi jobbe mer systematisk og dynamisk med den del 2.

Fredrik B. Grimstad: Dette sanksjonsregelverket, hvilken politikk er det som føres her? Hvor kommer de ulike sanksjonerte individene og selskapene fra? 

Therese Simpson Johansen: Ja, altså vi har i dag målrettede sanksjoner mot nærmere bestemte enkeltpersoner eller enheter. Man begynte med sanksjoner som var det man kalte brede handelsembargoer mot hele land og stater og landsituasjoner. Og det så vi at det fikk store humanitære konsekvenser, og man gikk da over til å ha mer målrettede, smarte sanksjoner. Og det går i stor grad ut av på at man velger seg ut nærmere angitte personer og enheter som er direkte involvert i de handlingene som vi ønsker å påvirke i en positiv retning. 

Fredrik B. Grimstad: Disse sanksjonene kommer jo fra FNs sikkerhetsråd og fra EU. Er det slik at Norge også gjennomfører egne sanksjoner utover dette? 

Therese Simpson Johansen: Nei, Norge har ikke tradisjon for å gjennomføre det vi kaller unilaterale sanksjoner, altså sanksjoner på egenhånd. Så på den måten er vi en ganske spesiell situasjon som avviker fra mange av våre nærstående samarbeidspartnere på sanksjonsfeltet. Vi er i stor grad mottakere av sanksjoner heller enn at det er vi som lager og utvikler sanksjoner. De få gangene vi er medlem i FNs sikkerhetsråd er vi selvfølgelig med på å påvirke innholdet i sanksjonene, og det har vi jo nylig vært. Men i en normal situasjon er Norge mottaker av sanksjoner som er vedtatt enten av sikkerhetsrådets medlemmer eller EU. Det henger også sammen med at vi er en veldig liten jurisdiksjon, og tett sammenvevd med EU som EØS-medlem. Vi opplever at det er et veldig sterkt ønske fra næringslivet og aktørene, som uansett må forholde seg til EU-sanksjonene, at vi også legger oss så tett opp mot EU-sanksjonene som mulig.

Fredrik B. Grimstad: Hvem er det som må forholde seg til sanksjonsloven? 

Therese Simpson Johansen: Det er jo alle i Norge, strengt tatt. I hvert fall alle som er eksponert mot sanksjonsrisiko. Det vil si at de driver med type import-eksport eller internasjonale transaksjoner eller en slag. I den norske sanksjonsloven har vi definert virkeområdet til loven, og den gjelder veldig bredt. Den gjelder på norsk territorium, gjelder om bord på alle norske fartøy, også luftfartøy og våre plattformer og andre innretningene som er under norsk jurisdiksjon. Den gjelder for alle norske statsborgere og personer med bosted i Norge, og alle foretak som er registrert i foretaksregisteret, og alle foretak med hensyn til den forretningsvirksomheten som de driver helt eller delvis i Norge. Dette betyr at alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde sanksjonsregelverket, og i det minste vurdere egen risiko ut fra egen virksomhet om man kommer i berøring eller kan komme i berøring med sanksjonsregelverket. 

Fredrik B. Grimstad: Deres frysveileder, hvem gjelder den for? 

Therese Simpson Johansen: De frysbestemmelsene gjelder, eller treffer, særlig finansforetak og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Det har med å gjøre at det er de som har størst risiko for å komme i kontakt med listeførte personer og enheter, og blir på mange måter et slags første linje forsvar for å strupe tilgangen til økonomiske midler for de som er listeførte. Men alle de som driver virksomhet internasjonalt, eller på andre måter kan komme i kontakt med listeførte personer eller enheter, de må sette seg inn i sanksjonsregelverket, og da kan frysveilederen være et første stopp for å orientere seg i de reglene. Og vi forventer også at alle gjør egne vurderinger og søker juridisk bistand ved behov. 

Fredrik B. Grimstad: Vi var jo inne på det nå, så da er det jo greit for virksomheter å vite at når man også handler internasjonalt, så må man selvfølgelig følge sanksjonsregelverket i Norge, og da følger vi listeførte personer og selskaper som kommer fra FN og EU, men også vurdere da om man er underlagt sanksjonsregelverk i USA, Storbritannia og eventuelt andre land hvor de opererer. Og da kan det være ulike personer som er listeført, og man må da være klar over hvilke myndigheter man skal rapportere, og kanskje man også skal rapportere både til Norge og andre lands myndigheter samtidig. Men når er det, hvis vi ser på det norske sanksjonsregelverket her, når er det virksomheter skal rapportere? 

Therese Simpson Johansen: Den som fryser penger eller formuesgode må rapportere om det til Utenriksdepartementet. Og kanskje si litt om det begrepet «fryse», som kan kanskje skape noen misforståelse eller forvirring. Det kommer fra det engelske ordet freeze, freeze of assets. Og så har vi anglifisert det til å fryse på norsk. Det handler om å strupe tilgang til økonomiske midler. En bank, helt klassisk eksempel, har en kunde som er listeført, må da sørge for at kunden ikke lenger har tilgang til den kontoen, kan ikke ta ut penger fra den kontoen. Det er vel det helt grunnleggende. Dersom en bank har en kunde som er listeført, og har stanset tilgang til den kontoen til den listeførte, så må man skrive en såkalt frysmelding og sende til Utenriksdepartementet om det. I Frysveilederen vår har vi et eget skjema for rapportering ved frys som kan benyttes. Det er ingen særskilte formkrav for rapportering, men det skjema gir god veiledning om hva slags type opplysninger vi ønsker at det skal rapporteres om. 

Fredrik B. Grimstad: Og når midler da er fryst, altså den som har kontoen for eksempel, som er listeført. Hva skjer med pengene på kontoen da? Kan personene ha noe rådighet over disse midlene i det hele tatt, og kan for eksempel penger fortsatt settes inn på denne bankkontoen? 

Therese Simpson Johansen: Ja, altså den listeførte har ikke mistet eiendomsretten til midlene. Det diskuteres jo i hvilken grad man kan konfiskere midler til listeførte, men det krever jo i så fall et eget rettslig grunnlag. Og det at en bankkonto er blitt fryst, betyr kun at en listeført ikke lenger skal ha rådighet eller ha tilgang til de pengene. Men rente for eksempel kan fremdeles tilgodeses den kontoen. Det er også mulig for eksempel dersom man skal oppfylle en kontrakt som ble inngått før vedkommende person eller selskap ble listeført, så kan man betale med frigjørende virkning under denne kontrakten, så lenge pengene går inn på en konto som er fryst og som da den listeførte ikke har tilgang til. 

Fredrik B. Grimstad: Og vi snakket jo om rapportering til Utenriksdepartementet og skjema. Hvor er det dette skal sendes inn? 

Therese Simpson Johansen: Det skal sendes inn til Utenriksdepartementet. Da har vi en e-postadresse som heter sanksjoner.mfa.no. Og en nyvinning nå med frysveilederen er at det blir tilstrekkelig å sende frysmeldingen til UD. Også vil UD deretter vurdere videresending til Finanstilsynet, PST og Økokrim.

Fredrik B. Grimstad: I hvilke situasjoner kan det forventes at virksomheter skal fryse eller sperre midler? 

Therese Simpson Johansen: Det er vanskelig å svare på helt generelt, men dersom man har mistanke eller indikasjoner på at man er i besittelse av eller har kontroll over midlene som tilhører en listeført, så skal disse midlene umiddelbart fryses. I tillegg er det veldig viktig å sikre at midlene forblir fryst mens videre undersøkelse gjennomføres. Så frys først, og dersom man er i tvil og trenger videre veiledning eller dialog med Utenriksdepartementet, så ta kontakt med oss. Men sørg for at kontoene eller midlene er fryst så lenge man er usikker på om midlene kan tilhøre en listeført. 

Fredrik B. Grimstad: Sanksjonsregelverket pålegger jo alle å være aktsomme og gjennomføre såkalt aktsomhetskontroll, altså due diligence. Hva innebærer det? 

Therese Simpson Johansen: Jo dette med aktsomhet er jo en rettslig standard og innholdet i aktsomhetskravet er ikke nærmere spesifisert og må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet. Det er en risikobasert tilnærming til hvilke undersøkelser som må gjøres. Det handler i bunn og grunn om sunn fornuft. Alle forventes å gjøre det som er rimelig anstrengelse for å kartlegge og begrense sanksjonsrisiko. Da snakker vi om risikobaserte vurderinger som er tilpasset ut fra virksomhetens karakter, størrelse, art og sannsynligheten for samhandling med listeførte. Jeg skjønner at dette er noe som er kjempekrevende å gjøre i praksis, og frustrerende at man ikke kan få en sjekkliste eller tilpasset konkret veiledning på dette. Men det treffes såpass bredt, og det er så ulike sektorer som rammes. Og enhver virksomhet, enhver aktør, kjenner sitt eget marked og kontraktsmotpart best. Så det handler om å kjenne kunden din, kjenne forretningsmotpart og markedet man opererer i. Det er ekstremt krevende for oss i Utenriksdepartementet å kunne uttale oss konkret om. Det som er greit å kjenne til er at dersom det skulle skje et sanksjonsbrudd, så vil man bli vurdert opp mot spørsmålet om man kunne eller burde handlet annerledes for å avgjøre om det er en straffbar overtredelse. Det er ikke noe objektivt ansvar her, sånn at ethvert sanksjonsbrudd innebærer straffansvar. Men det er denne aktsomhetsnormen som man blir vurdert ut fra. Alle som er eksponert for sanksjonsrisiko bør utarbeide egne retningslinjer for hvordan de best kan overholde sanksjonene. Og de retningslinjene bør gjenspeile den enkeltes forretningsmodell, hvilket geografisk virkeområde man opererer i, eventuelle særtrekk ved virksomheten, og risikoeksponering med hensyn til kunder, ansatte og virksomheten for øvrig. Og omfanget av denne type interne rutiner vil avhenge av virksomhetens karakter. For noen er det kanskje greit nok å gjøre dette en gang, men for andre må man gjøre dette jevnlig. Det kan være veldig lurt å identifisere om det er enkelte aspekter i virksomheten eller verdikjeden, som bør være gjenstand for særskilt kontroll eller oppmerksomhet. Så er det dessverre ingen standardmodell her, eller enkle svar, eller one size fits all. Vi har veldig stor forståelse for at det oppleves som til tider ubehagelig å måtte bære risikoen selv. Særlig nå hvor sanksjonsregelverket treffer nye aktører som ikke har vært vant til å forholde seg til sanksjonsregelverket på samme måte før. Men som det er sagt, det er jo den enkelte virksomheten som står nærmest sine kunder og forretningsforbindelse, og som da er nærmest til å identifisere disse røde flaggene og avvik fra vanlig oppførsel i det aktuelle markedet eller sektoren man opererer innenfor. Og her er det jo stor risiko også for omgåelse og at man forsøker å finne nye ruter og handelspartnere. Særlig hvis man er eksponert opp mot Russland og Belarus, som saken er nå, så bør man være ekstra påpasselig med å gjennomgå egne rutiner. Stille noen ekstra kontrollspørsmål der det for eksempel kommer bestillinger fra en ny aktør som man kanskje ikke har vært i kontakt med tidligere. Fra myndighetssiden kan vi ikke gi konkret veiledning i hva som er rimelige anstrengelser for å unngå sanksjonsbrudd. Det er det heller ingen andre lands sanksjonsmyndighet som gjør. Og vi har ikke mulighet til å kunne gi enten grønt lys eller rødt lys, men vi kan alltid gi veiledning når det kommer til generelle tolkningsspørsmål og spørsmål om hva regelverket faktisk innebærer. Fredrik B. Grimstad: Kan du gi noen eksempler på situasjoner der det er åpenbart at en virksomhet skal fryse midler?  Therese Simpson Johansen: Det åpenbare eksempelet er der en bank får en av sine kunder oppført på en sanksjonsliste. Da må kundens midler fryses, og kunden skal heller ikke tilbys kreditt. Det er vanskelig å komme med bastante og konkrete svar, men i veilederen har vi laget en tabell med noen klassiske typetilfeller, avhengig av hvilken type virksomhet, der langt de rapporteringspliktige virksomhetene man kan tilhøre. Den oppfordrer jeg alle til å ta en kikk på. Det er en type tabell som vi kan videreutvikle etter hvert, med flere eksempler. 

Fredrik B. Grimstad: Mange av listeførte personer kan jo være involvert i ulike kompliserte selskapsstrukturer, for eksempel, ha eierskap via holdingselskap eller andre. Hvilke plikter har en virksomhet, dersom for eksempel et styremedlem hos en kunde er listeført? 

Therese Simpson Johansen: Det avhenger av en nærmere vurdering ut fra spørsmålet om hvilken kontroll vedkommende styremedlem har over selskapet. Frysforpliktelsen gjelder penger og formuesgode som tilhøres, innehas eller kontrolleres av listeførte. Og hva gjelder styremedlemmer helt konkret, så blir det et spørsmål om den listeførte har en så fremtredende rolle at de utøver faktisk kontroll over foretaket. I frysveilederen har vi laget en liste med kontrollspørsmål som man for eksempel kan se på og vurdere for å avgjøre om vedkommende rent faktisk utøver kontroll over en person eller en enhet. Men jevnt over vil et vanlig styremedlem ikke ha en så fremtredende posisjon at vedkommende faktisk har kontroll over selskapet. Men det kan være lurt å iverksette noen sikkerhetstiltak for å sikre at vedkommende ikke kan disponere eller ha tilgang til kundens midler eller selskapets konto. 

Fredrik B. Grimstad: Har du noen eksempler å gi på hvilke personer hos foretakskunde som bør omfattes av en screening mot sanksjonslister? Og da tenker jeg jo de ulike foretakene som har satt opp ulike overvåkningssystemer på alle sine transaksjoner. Det kan jo selvfølgelig være særlig banker, men også store børsnoterte selskaper.

Therese Simpson Johansen: Det her er jo i utgangspunkt en helt konkret risikobasert vurdering, som foretakskunden selv er nærmest til å vurdere. Men de du nevnte, særlig banker, kredittforetak, finansieringsforetak, de har plikter på seg til å ha elektroniske overvåkningssystem, såkalt screening-verktøy. Andre større selskap benytter seg også i større grad av den type screening-verktøy. Det grunnleggende er at det skal screenes mot sanksjonslistene når et kundeforhold opprettes og når en transaksjon gjennomføres. I tillegg må kundemassen kontrolleres opp mot sanksjonslistene når det gjøres endringer på de. Det som derimot kan være mer krevende er å screene alle transaksjoner og spørsmål om i hvilken grad finansforetak må gå inn og screene disponenter, reelle rettighetshavere og så videre. I tillegg til de som står som formelle eiere, det vet vi er kjempekrevende å vurdere hva som er de faktiske forholdene. Det er utrolig viktig at man ikke kan stole blindt på disse elektroniske screeningverktøyene. Dersom man har noen mistanke eller det foreligger noen indikasjoner på en listeført kunde eller deltaker i en transaksjon som ikke fanges opp av systemet, så må det gjennomføres manuelle kontroller i tillegg. 

Fredrik B. Grimstad: Vi har jo snakket om at hvis man får et treff, så meldes det til UD, og så melder dere det videre til andre aktører. Men noen foretak nå kan jo oppleve å få opp til flere tusen treff på sanksjonslister i løpet av en uke. Hva bør en virksomhet gjøre dersom det er uklart om en person eller foretak er listeført? Altså når de får alle disse alarmene. 

Therese Simpson Johansen: Ja, det er jo det vi kaller såkalt falske positive treff. Og en nyvinning ved denne nye frysveilederen vår er at vi har gitt noe mer utdypende veiledning om hva man skal gjøre i nettopp de situasjonene. Dette er spørsmål som vi ofte får. Vi så ofte at særlig banker, men også andre, kontaktet oss uten å selv egentlig ha gjennomført en egen vurdering. Man fikk et treff og sendte det sporenstreks videre til Utenriksdepartementet og spurte om bistand. Dette blir vi nå nødt til å stramme inn på, og vi forventer at virksomhetene selv tar et større ansvar for å avklare om det er et falskt positivt treff eller ikke. Alle sanksjonslistene inneholder informasjon som skal gjøre det mulig å identifisere rette vedkommende. Listene vil normalt inneholde åpenbart navn, men også alias, fødselsdato, statsborgerskap og ikke minst listeføringsgrunn.

Dersom man er usikker, vurder all tilgjengelig informasjon om den listeførte opp mot den som man har fått treff på. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å innhente informasjon fra kunden direkte for å opplyse saken. Be kunden om å fremlegge dokumentasjon som sannsynliggjør at det ikke er sammenfall med listetreffet. I motsetning til det som gjelder under hvitvaskingsregelverket, er det ikke taushetsbelagt å fortelle en kunde eller en forretningsforbindelse at det er usikkerhet knyttet til om vedkommende er listeført. I frysveilederen har vi laget en tabell over noen praktiske eksempler. For eksempel kan du se for deg at du har fått et treff på navnelikhet med en person som er listeført som medlem av det russiske militæret. Din kunde har samme navn, men kunden legger frem troverdig dokumentasjon som viser at vedkommende bor i Norge og jobber som snekker. Dette er høyt sannsynlig et falskt positivt treff, og midlene skal ikke fryses. Et annet eksempel. Du har fått treff på navnelikhet med en syrisk militær leder som er listeført. Din kunde har samme fødselsår, men en annen adresse og ulikt passnummer. Videre undersøkelser gir ikke klarhet i om det faktisk er den listeførte personen. Da kan det være samme person som den listeførte og et mulig forsøk på å omgå sanksjonene. Og midlene må da forbli fryst og UD skal kontaktes. Det var bare to eksempler som kanskje illustrerer ytterpunktene, mens det er også flere eksempler i denne tabellen i veilederen vår. Hvis man fortsatt er usikker etter at man har foretatt en grundig egenvurdering, så kan Utenriksdepartementet selvfølgelig kontaktes, og man må da sende kopi av egenvurderingen som er gjennomført, og all tilgjengelig informasjon som man har tilgang til. Så håper vi at dette vil sette virksomhetene i bedre stand til å selv avklare falske positive treff. Og det vil jo innebære en mye raskere avklaring, både for kundene og bankene. 

Fredrik B. Grimstad: Innenfor dette regimet har vi noe som også kalles for båndlegging. Er det noen forskjeller på båndlegging og frys? 

Therese Simpson Johansen: Litt enkelt forklart kan man si at effekten er den samme, og så hviler det på svært ulike rettslige grunnlag. Det rettslige grunnlaget for båndlegging følger politiloven § 17 g, mens frysbestemmelsen er hjemlet i de enkelte sanksjonsforskriftene. Når det gjelder finansielle tiltak mot personer som mistenkes for terrorvirksomhet, må det skilles mellom personer som er listeført av FNs sikkerhetsråd på grunn av sin tilknytning til enten ISIL eller Al-Qaida, og personer som er underlagt en beslutning om båndlegging etter politiloven § 17 g. Og båndleggingsbeslutningene ble tidligere publisert på nettstedet hvitvasking.no, men vil nå framover bli publisert på pst.no. Så er det altså sånn at alle har selv ansvar for å holde seg oppdatert om beslutninger som er publisert der, og ha gode rutiner på plass som sikrer at eventuelle midler båndlegges umiddelbart, det vil si senest innen noen timer. 

Fredrik B. Grimstad: Vi har jo også snakket litt om banker og andre foretak som er underlagt hvitvaskingsregelverket. Har dere noen spesielle forventninger til disse aktørene sammenlignet med andre? 

Therese Simpson Johansen: Utenriksdepartementet har vært generell i veiledningen og ikke gått ut med noen generelle forventninger til foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet har presisert at det forventes at alle foretak under tilsyn har gode rutiner og systemer for å kunne etterleve sanksjonsregelverket. Dette stiller UD seg bak. Dette er jo også aktører som vi forventer har større grad av profesjonalitet enn en ren privatperson eller mindre bedrifter. Det er også viktig å nevne at det følger av hvitvaskingsregelverket at banker, kredittforetak og finansieringsforetak må ha elektroniske overvåkingssystemer for å identifisere transaksjoner, siden det er personer som er underlagt sanksjoner. Systemene skal identifisere personer som kan være underlagt sanksjoner, som er gjennomført i norsk rett, samt transaksjoner som kan være tilknyttet listeførte. Det er også en forventning om at sånne foretak har kjennskap til eventuelle svakheter ved systemet de benytter til sanksjonsscreening. 

Fredrik B. Grimstad: Og ofte sånn personer som listeføres, eller det er foretak eller land eller liknende, sanksjonsbestemmelsene rammer ofte ulike konfliktområder i verden. For det er jo også et politisk virkemiddel. På den andre siden da, så har du jo ofte NGO’er, altså organisasjoner som driver humanitært arbeid. Og disse her er jo avhengig av å bruke det finansielle systemet for å finansiere sine aktiviteter, også fra Norge. Og hvordan bør da rapporteringspliktige forholde seg til dette? 

Therese Simpson Johansen: Ja, jeg er veldig glad for at du stiller det spørsmålet for det er veldig viktig å minne om det samfunnsansvaret som rapporteringspliktige har. Da snakker vi særlig om disse humanitære unntakene som er bygd inn i sanksjonsregelverket, og viktigheten av å unngå det vi kaller utilsiktede negative konsekvenser både for privatpersoner og sivilsamfunn som ikke er ment å bli rammet av sanksjonene. Frysbestemmelene er jo på ingen måte absolutte bestemmelser. De skal ikke være til hinder for at personer får dekket helt livsnødvendige utgifter som mat, husleie, medisiner eller juridisk bistand. Da snakker jeg ikke om juridisk bistand til å kunne omgå sanksjonsregelverket, men for eksempel juridisk bistand for å kunne imøtegå en listeføring, dersom man mener at man er blitt listeført på feil grunnlag. Dette er bestemmelser som også gjelder for de listeførte og listeførte enhetene. Selv om man er listeført for eksempel fordi man er medlem av ISIL eller Al-Qaida, så har man samtidig rett til å få tilgang til midler så man kan få dekket livsnødvendige utgifter til mat og medisiner. 

Fredrik B. Grimstad: Har du noen forslag til hvordan virksomheter kan håndtere dette rent praktisk? 

Therese Simpson Johansen: Rent praktisk, dersom man har en listeført kunde som har behov for å få tilgang til helt grunnleggende midler for å få dekket utgifter til mat og husleie og medisiner, så må man søke Utenriksdepartementet om det. Dersom vedkommende er listeført av FNs sikkerhetsråd, så må vi videreformidle den søknaden til Sikkerhetsrådet, som da etter en kort prosedyre endelig avgjør om disse midlene kan frigjøres.

Fredrik B. Grimstad: Noe jeg tenker på også når virksomheter skal etterleve dette regelverket. Som vi har snakket om så er det ulike aktører, men mange er jo også forpliktet til å etterleve en god del andre lover og regler, så de har etablert gode compliance program. Og i den forbindelse så er det kanskje noe om risikoappetitt, altså det sier noe om at virksomheten kanskje har nulltoleranse for å være involvert i sanksjonsbrudd, for eksempel, eller nulltoleranse for hvitvasking og terrorfinansiering. Har dere noen ideer om, er det et problem med de-risking, for eksempel, knyttet til sanksjonsregime? Er noen ikke villige til å ta en risiko? Hva tenker dere om dette? 

Therese Simpson Johansen: Ja, det ser vi jo er en utfordring. Det som er veldig viktig å være oppmerksom på, er at det gode kan bli det bestes fiende, hvis man kan si det sånn. De fleste sanksjonsforskriftene inneholder eksplisitte unntak for å dekke livsnødvendige utgifter, som jeg snakket om i stad, men også dette med humanitære unntak for å kunne tilrettelegge for humanitær virksomhet. Dette er virksomhet som er sterkt ønsket fra norsk side og som ofte er finansiert en direkte eller indirekte av Norge. Fra myndighetssiden vil vi oppfordre alle norske aktører til å legge til rette for at humanitære aktører kan gjennomføre transaksjoner som er omfattet av humanitære unntak. Disse humanitære unntakene, de fleste unntakene gjelder automatisk, og da trenger man ikke å søke Utenriksdepartementet særskilt om det. Vi har stor forståelse for at det ut fra rent kommersielle og praktiske hensyn kan være fristende å bare avvise alle transaksjoner til sanksjonerte land. Og vi vet også at dette er transaksjoner som man ikke nødvendigvis tjener noe penger på, og man må jobbe ganske mye overfor korrespondentbanker eller andre som er involvert i transaksjonen for å få det til. Men vi ser på den mer politiske siden at utstrakt det vi kaller over compliance eller de-risking i finanssektoren eller andre aktører, det brukes aktivt av nettopp listeførte aktører for å undergrave legitimiteten og dermed effekten av sanksjonene. Og bistand og humanitær assistanse er helt avgjørende for å nettopp demme opp mot den ustabiliteten og de væpnede konfliktene, terrorvirksomheten og den uønskede atferden som sanksjonene søker å få endret på. Derfor tilbyr vi litt ekstra veiledning på dette punktet når det gjelder å støtte humanitære aktører og legge til rette for humanitær tilgang. Så hvis man er i tvil ta kontakt med UD og vær bevisst det samfunnsansvaret man har for å legge til rette for denne type helt livsnødvendige virksomhet. Vi forventer fra UDs side at alle gjør en aktiv innsats for å vurdere handlingsrommet for at denne type transaksjoner kan gjennomføres, og dermed hjelpe oss med å sikre at sanksjonene er mest mulig treffsikre og målrettet og forblir effektive verktøy for vår felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Fredrik B. Grimstad: Tusen takk for at du kom til oss, Therese. 

Therese Simpson Johansen: Tusen takk for meg. 

Ønsker du å høre mer om internasjonale sanksjoner, så kan du også lytte til Økrimpodden episode 32 og 36.