Er nordmenn tilbøyelige til å bistå med hvitvasking av penger?
I samarbeid med Opinion har vi gjennomført en undersøkelse for å avdekke nordmenns holdninger til hvitvasking av penger. Prosjektet er gjennomført i september 2018, og undersøkelsen er utført av Norstat AS på vegne av Advokatfirmaet Erling Grimstad.
En av fem viser tilbøyelighet til å bistå med penge-overføringer – store variasjoner i befolkningen
Det første spørsmålet i undersøkelsen var følgende: Dersom du fikk tilbud om et godt betalt oppdrag fra et firma som gikk ut på å overføre penger fra en person til en annen eller fra et selskap til et annet, ville du takket ja?
Noen funn:
- Bare 3% svarer et ubetinget ’ja’ på spørsmålet, men ytterligere 4 og 13 prosent viser tilbøyelighet
- Rundt en av ti (9 %) svarer ’vet ikke’ og har dermed ikke et klart standpunkt
- Menn har noe større tilbøyelighet enn kvinner (26 mot 15 prosent) og personer under 40 år viser klart større tilbøyelighet til å bistå med slike overføringer enn de som er eldre
- Gruppen 60 år+ tar i sterkest grad klart avstand fra slik virksomhet
Kun gruppen som svarte ja eller kanskje følges opp med ytterligere tre spørsmål vist i påfølgende fremstillinger.
Fortsatt stor tilbøyelighet tross fravær av informasjon om pengenes opphav
Blant deltakerne som svarte ja eller kanskje, er det fortsatt stor tilbøyelighet tross fravær av informasjon om pengenes opphav. Deltakerne som svarte ja eller kanskje ble videre stilt følgende spørsmål: Dersom du ikke fikk noen informasjon om hvor pengene stammet fra, ville du takket ja til oppdraget?
Noen funn:
- Blant de som i utgangspunktet angir tilbøyelighet til å bistå med pengeflytting er det fortsatt mange som fortsatt viser denne tilbøyeligheten, selv om man ikke får noen opplysninger om hvor pengene stammer fra
- Også her er menn mer tilbøyelige til å svare bekreftende enn kvinner, mens hovedskillet etter alder går mellom de som er hhv over og under 40 år
Økende skepsis ved info om svarte penger
Videre ble deltakere stilt følgende spørsmål: Dersom du fikk vite at det kunne være «svarte» penger du skulle overføre, ville du takket ja til oppdraget?
Dette var funnene:
- Villigheten avtar markant dersom man får informasjon om at det dreier seg om svarte penger
- Halvparten av de som utgangspunktet ikke var avvisende til pengeflytting svarer et klart ’nei’ der som de fikk vite at det var svarte penger som skulle overføres
- Det er fortsatt forskjell mellom menn og kvinner og de ulike aldersgruppene, men avstanden er her mindre
Størst skepsis ved info om utbytte fra ulovlige handlinger
Siste spørsmål deltakerne ble stilt var følgende: Dersom du fikk vite at pengene du skulle overføre var utbytte fra ulovlige handlinger, ville du takket ja til oppdraget?
Noen funn:
- Dersom man får informasjon om at det ikke bare er svarte penger, men at de stammer fra ulovlige handlinger svarer nær 2 av 3 som i utgangspunktet var tilbøyelige et klart ’nei’
- Det er fortsatt forskjell mellom menn og kvinner (minst skepsis hos menn)
- Allikevel er det 18 % som fortsatt viser tilbøyelighet, blant menn er andelen 21 %, og i gruppen 30-39 år er andelen på hele 25 %
- Basene i undergruppene er imidlertid små, og resultatene må derfor tolkes med en viss varsomhet
Oppsummering: En av fem viser tilbøyelighet til å være ’muldyr’
En av fem viser tilbøyelighet til å være ’muldyr’ – og 18 % av disse (ca. 4 % av hele befolkningen) viser tilbøyelighet også ved info om at pengene stammer fra ulovlige handlinger.