Internasjonale sanksjoner
Internasjonale sanksjoner har blitt omfattende den siste tiden og utvikler seg raskt etter endringer av geopolitiske forhold. Alle norske foretak og fysiske personer er forpliktet til å etterleve sanksjoner fra FN og restriktive tiltak fra EU som er gjennomført i norsk rett, samt beslutninger om båndlegging av midler som vedtas av norske myndigheter.
I tillegg kan virksomheter være underlagt sanksjonsregler fra en rekke andre land, dersom de eksempelvis opererer i en spesiell bransje eller innenfor et spesielt geografisk område.
Sanksjonseksponering utgjør en stor risiko for en rekke virksomheter innenfor forskjellige bransjer, særlig bransjer som har omfattende internasjonal handel og tilstedeværelse. Virksomheter uten gode rammeverk og risikostyring for sanksjoner, risikerer blant annet omdømmetap, bøter, og utestengelse fra markeder.
Kontakt oss for bistand knyttet til internasjonale sanksjoner →
Ulike former for sanksjoner
Det finnes ulike typer internasjonale sanksjoner. Et hovedskille går mellom diplomatiske og økonomiske sanksjoner. Diplomatiske sanksjoner går ut på å bryte diplomatiske forbindelser.
Økonomiske sanksjoner går ut på å ramme økonomiske interesser. Eksempler på økonomiske sanksjoner er:
- Eksportforbud
- Importforbud
- Reiserestriksjoner
- Forbud mot å tilgjengeliggjøre midler
- Påbud om å fryse midler på bankkonti eller midler tilhørende bestemte personer, grupper eller enheter.
Brudd på sanksjonsregelverket ved uaktsomhet
Overtredelse av sanksjonsregelverket er straffbart. Både foretak og enkeltpersoner kan straffes med bøter, og fysiske personer kan straffes med fengsel. Både forsettlig og uaktsom overtredelse er straffbart.
Ved en eventuell aktsomhetsvurdering vil det bli vurdert hvilke tiltak foretaket har iverksatt for å forebygge og redusere sanksjonseksponering.
Sanksjonsrisiko og rutiner
For at foretaket skal kunne beskytte seg mot sanksjonsbrudd må sanksjonsrisikoen vurderes. Det må også iverksettes tiltak som står i forhold til risikoen.
Det kan være nødvendig å iverksette tiltak som for eksempel ajourføring av foretakets rutiner for å unngå brudd på sanksjonsregelverket. Rutinene bør gi ansatte i foretaket god veiledning blant annet om hvordan foretaket skal identifisere sanksjonsbrudd, hvem som skal informeres om aktuelle sanksjonsbrudd, og hvilke tiltak som umiddelbart skal iverksettes.
Direkte og indirekte sanksjonsrisiko
Direkte sanksjonseksponering omhandler tilfeller der en virksomhet eller person bryter sanksjonsregelverket ved handling eller unnlatelse direkte knyttet til sanksjonerte.
Et klart eksempel er tilfelle hvor en transaksjon gjennomføres direkte til en listeført person. Sanksjonerte personer, virksomheter, grupper eller myndigheter har imidlertid svært god kjennskap til sanksjonene som er rettet mot dem og benytter ulike metoder for å flytte midler under radaren.
Metoder som benyttes er blant annet bruk av kompliserte eierstrukturer og skallselskaper for å skjule tilknytningen til midlene. Indirekte sanksjonseksponering omhandler risikoen for sanksjonsbrudd ved handling eller unnlatelse knyttet til andre enn listeførte, men som kontrolleres av listeførte.
Det er den indirekte sanksjonsrisikoen som utgjør den største trusselen for virksomheter og rapporteringspliktige som har internasjonal eksponering.
Vår kompetanse
Vi har omfattende erfaring med å vurdere virksomheters risiko for brudd på sanksjonsregelverket, og med utarbeidelse av rammeverk og rutiner for å forebygge og redusere sanksjonseksponering.
Vi bistår blant annet med
Vurdering av virksomhetenes sanksjonsrisiko
Utarbeidelse av rammeverk og rutiner
Revidering av eksisterende rammeverk og rutiner
Faktaundersøkelser og granskning knyttet til mistanke om brudd på sanksjonsregelverket
Bistand ved sanctions due-diligence
Kurs og opplæring av ansatte
Juridiske spørsmål knyttet til sanksjonsregelverket
Kontakt oss for bistand innen internasjonale sanksjoner→
