Nyhet! Compliance Dashbord etter sanksjonsregelverket

Hvorfor bør foretak være opptatt av sanksjonsregelverket?

Sanksjonsloven gjelder blant annet for alle foretak registrert i Foretaksregisteret, og for offentlige myndigheter. Med hjemmel i sanksjonsloven er det gitt en rekke forskrifter som blant annet skal ramme russiske foretak, enheter, og personer som følge av invasjonen i Ukraina. Et stort antall forskrifter og kompliserte krav, stiller store krav til kunnskap hos foretak for å etterleve regelverket. Sanksjonsregelverket omfatter blant annet tiltak som er rettet mot organisasjoner som ISIL (Da´esh) og Al-Qaida, i tillegg til stater og aktører i en rekke konfliktområder i verden.

Det er forbudt å stille penger og formuesgoder til rådighet for foretak, enheter eller privatpersoner som er oppført i sanksjonslister (listeførte).

Det gjelder særlige regler for "forpliktede enheter" etter hvitvaskingsregelverket som ikke omtales særskilt her. Vår anbefaling for forpliktede enheter er å etablere et eget rammeverk etter sanksjonsregelverket i tillegg til rammeverket som kreves etter hvitvaskingsloven.

Dette er hovedårsakene til at foretak som er registrert i Foretaksregisteret bør oppfylle "aktsomhetskravet" etter sanksjonsregelverket:

1. Straffeansvar krever kun at foretaket har opptrådt uaktsomt. Det er straffbart å handle med enheter og personer som er listeført. Penger og formuesgoder som tilhører listeført skal fryses. Det er forbudt å stille midler til rådighet for listeførte som nevnt foran.

Selv om du ikke visste at leverandøren, samarbeidspartneren eller kunden var listeført, kan foretaket straffes for å ha vært uaktsom.

Etter straffeloven § 27 kan foretaksstraff komme i tillegg til straff som følger direkte av straffebestemmelsen i sanksjonslovens § 4. Også fysiske personer i foretaket kan straffes for brudd på sanksjonsloven.

Dersom du er styremedlem eller sitter i foretakets ledelse - bør du ha kontroll på foretakets etterlevelse av sanksjonsregelverket for å forsikre deg om at foretaket oppfyller aktsomhetskravet.

2. Aktsomhet innebærer også en ansvarsfrihet. Så lenge foretaket har gjort de tiltakene som kan forventes, holdes ikke foretaket ansvarlig for eventuelle sanksjonsbrudd. Men, dersom foretaket ikke har gjort det som forventes blant annet av due diligence, screening mot listeførte, tiltak for å hindre omgåelser osv., kan foretaket bli strafferettslig ansvarlig for uaktsom overtredelse av sanksjonsloven.

3. Få terskler og høy risiko for mistanke om regelbrudd. Det er ingen beløpsgrenser for brudd med sanksjonsregelverket og unntakene er få og snevre. Det er ikke tilstrekkelig å "screene" mot navn på foretak eller enheter som du handler med. Du må også kjenner til hvem som står bak foretaket du handler med. Dersom personer - som eier eller på annen måte kontrollerer - foretaket du handler med, er sanksjonert, risikerer du etterforskning av politiet, nærmere bestemt Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

4. Omgåelser av sanksjonsregelverket. Du har sikkert hørt om "skyggeflåten" som er betegnelsen på fartøy som i det skjulte frakter varer fra sanksjonerte leverandører eller stater. Det er eksempler på fartøy i skyggeflåten som omlaster til andre skip i åpen sjø eller blander olje fra ulike opprinnelesland i åpen sjø - for å omgå sanksjonsregelverket.

Omgåelser av sanksjonsregelverket er forbudt. Medvirkning til omgåelse er også straffbart.

Alle foretak i Norge har derfor et ansvar for å hindre omgåelser. På mange måter er derfor foretaket en form for privat portvokter eller gatekeeper - for norske myndigheter.

5. Risiko for tap av kontrakter og omdømme. Mistanke om at foretaket kan ha gjort seg skyldig i sanksjonsbrudd kan medføre boikott fra leverandører, samarbeidspartnere og kunder. Banken kan velge å avslutte kundeforholdet og forsikringene foretaket har kan bli oppsagt. Dette er bare noen av de negative konsekvensene i tillegg til omdømmetap. Konsekvensen av mistanke om sanksjonsbrudd kan i realiteten stanse virksomheten og føre til nedlegges og tap av arbeidsplasser.

Hva mener vi med rammeverket for oppfyllelse av "aktsomhetskravet"?

Med rammeverket mener vi de elementene som inngår i foretakets tiltak for å sikre god etterlevelse av sanksjonsregelverket.

Dette er noen eksempler på hva rammeverket i foretaket bør inneholde:

• Risikovurdering etter sanksjonsregelverket. Denne risikovurderingen bør beskrive hvordan foretaket er eksponert for sanksjonsrisikoen.
• Rutiner for etterlevelse av sanksjonsregelverket.
• Organisering for å sikre at alle i foretaket vet hvem som har ansvar og oppgaver for å beskytte foretaket mot risikoen for sanksjonsregelverket.
• Opplæringstiltak - basert på roller og oppgaver i sams ar med foreakets egne rutiner.
• Kontroll (due diligence) med leverandører, samarbeidspartnere og kunder - for å sikre at foretaket har gjort de undersøkelser som forventes av de nevnte aktørene etter sanksjonsregelverket.
• Rapportering internt til ledelsen og styre.
• Rapportering og håndtering av treff mot listeførte.
• Rutiner for internkontroll med etterlevelsen av sanksjonsloven.

Alle de nevnte elementene er omhandlet i Compliance Dashbordet. Der får du detaljert informasjon om hva som kreves og hvordan du bør gå frem for å sikre at foretaket oppfyller "aktsomhetskravet".

Hvor kan jeg finne informasjon om sanksjonsregelverket?

Sanksjoner omtales ofte som et ikke-militært sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel. Sanksjoner innebærer at det innføres økonomiske, diplomatiske og andre typer restriksjoner som skal begrense rettigheter og handlefrihet for foretak, andre enheter, fysiske personer eller stater for å påvirke adferden til de som er underlagt restriksjonene.

DEKSA har informasjonssider om regelverket. På deres nettside finner du veiledere og annen informasjon som er relevant dersom du søker informasjon om sanksjonsregelverket. Compliance Dashbordet bygger blant annet på veiledere og det som anses som god praksis for å oppfylle aktsomhetskravet.