Revisors høyrisikokunder

Hva sier 2018-loven om høyrisikokunder?

Revisor skal risikoklassifisere alle sine kunder før kunden tilbys noen form for tjenester. Kunder som har høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering skal undergis forsterkede kundetiltak. Krav til forsterkede kundetiltak bygger på hvitvaskingsloven §§ 7 og 17, hvitvaskingsforskriften (FOR-2018-09-14-1324) §4-9 og Finanstilsynets veiledning for revisorer og revisjonsselskaper (rundskriv nr. 14/2019 og 4/2022). Revisors vurderingen skal bygge på revisjonsforetakets egen risikovurdering.

Hvilke momenter skal revisor ta hensyn til?

Dette er noen av de viktigste momentene som det forventes at revisor vurderer ved risikoklassifisering av kunder. Dersom kundeforholdet karakteriseres som høyrisiko, skal kunden underlegges forsterkede kundetiltak.

Dette er momentene som inngår i revisors risikoklassifisering av kundeforhold:

• Bransje/virksomhetsart. Finanstilsynets veiledning peker konkret på bransjer der det er høy risiko for hvitvasking. Dette omfatter bygg og anlegg, renhold, restaurant/uteliv og serveringssteder, bemanningbyråer/arbeidskraftutleie, dagligvare, bilbransjen (inkl. bilvask), transport, fiskeri, olje/gass, spill/lotteri og pengespill, samt kryptovaluta og vekslingstjenester for virtuell valuta. Noen av disse bransjene er kontantintensive, krever få forutsetninger eller midler for å starte opp. Flere av de benytter vikarer/midlertidige ansettelsesforhold. Noen av de nevnte bransjene har grenseflate mot sektorer med risiko for arbeidslivskriminalitet. Eiendom (inkludert utvikling, omsetning, utleie) og bransjer med høy andel utenlandske underleverandører er også nevnt som bransjer med høy risiko.

• Geografisk risiko knytter seg til land som foretakets eiere, kunder, midler eller transaksjoner har tilknytning til. EUs liste over høyrisikoland og FATFs liste inneholder navn på hvilke land som regnes som høyrisikoland. Flere av disse er land med dokumentert høy korrupsjon, svak AML lovgivning eller håndheving, eller land som er underlagt internasjonale sanksjoner.

• Eierskaps- og kontrollstruktur er et annet viktig moment i vurderingen av om kunden har høy risiko. Komplekse strukturer og eierforhold med mange ledd, bruk av utenlandske holdingselskap eller trust/nominee-ordninger uten åpenbar forretningsmessig begrunnelse innebærer høy risiko. Dersom det er uklarhet om reelle rettighetshavere eller de er vanskelig å identifisere/verifisere, er det usikkert om kundeforholdet kan etableres etter hvitvaskingsreglene. Det samme gjelder dersom foretaket har eierskap via jurisdiksjoner med lav gjennomsiktighet.

• PEP-status hos personer som representerer kunden (foretaket), styremedlemmer, reelle rettighetshavere eller disses nærstående/kjente medarbeidere - utløses det krav om forsterkede kundetiltak, uavhengig av bransje.

• Kundens adferd og forretningsmessige bakgrunn: manglende eller uklar forretningsmessig begrunnelse for transaksjoner, selskapsstrukturer eller kapitalflyt; nyetablert virksomhet uten historikk som allerede har uforholdsmessig høy omsetning eller kompleksitet; hyppig bytte av revisor eller regnskapsfører; motvilje mot å gi informasjon om eierskap eller virksomhet; og kontantstrømmer som ikke står i forhold til virksomhetens art og størrelse.

• Produkter/tjenester foretaket leverer: veiledningen peker på at selve revisjonstjenesten (og attestasjonstjenester) kan gi kunden legitimitet utad, noe som i seg selv er en risikofaktor ved høyrisikokunder. Rådgivning knyttet til komplekse strukturer, skatteplanlegging over landegrenser eller etablering av selskaper i flere jurisdiksjoner øker risikoen ytterligere.

• Transaksjonsmønster hos kunden: uvanlig store eller komplekse transaksjoner uten åpenbar økonomisk eller lovlig hensikt, hyppige grenseoverskridende betalinger, eller transaksjoner som ikke passer med kundens kjente virksomhet.

• Leveringskanal: om kunden er etablert uten fysisk møte (non-face-to-face), eller er introdusert/formidlet via en tredjepart foretaket ikke kjenner godt, øker risikoen sammenlignet med kunder man har møtt og kartlagt direkte.

Betydningen av NRA og myndighetenes risikovurderinger

I tillegg til de nevnte momentene bør revisor følge med på den nasjonale risikovurdering (NRA) for å fange opp sektorspesifikke trender som endrer seg over tid. Der vil det også fremgå hvordan momentene er vektet.